text

Hvelvede flater som buer svakt ut i rommet. Geometriske, åpne tegninger som favner en hel vegg. Bitte små hvite klosser som står tett sammen i konstellasjoner. Mørke blyanttegninger nitid tegnet fram med utallige streker og riss i papiret. Janine Magelssens visuelle uttrykk spenner over ulike formater og former. Enkle geometriske former, fargen hvit og grunne relieffer går igjen i flere av dem. Virkemidlene er minima

Kunsten til Janine Magelssen består av linjer, former, farger, flater og vinkler som står i relasjon til hverandre. Som betraktere inviteres vi inn i denne dialogen med våre kropper som blir form og tilstedeværelse sammen med objektene. Nærheten mellom de ulike tingene søker ikke en sammensmeltning, men heller å opprettholde et rom imellom – hvor nettopp romligheten kan sanses og oppleves. I denne romligheten finnes

That is the beauty of the drawing. Drawing opens our eyes and the eyes lead to our soul. What comes out is not at all what one had planned.  –   Louise Bourgeois Grasping drawing The Greek word graphé means both to write and to draw. Graphé is like a nodal point in which various forms of narration come together in a way that explains the fascinating tension between form and content in drawing as

Magelssen’s objects convey a physical experience, in the same way that sounds, water and wind affect our senses. Janine Magelssen has won much acclaim for her wall objects. Sensual and sensible, the works consist of tranquil, white forms that are at once sculptural, painterly and inviting to the eye. They are neither paintings nor sculptures. The term “pictures” is perhaps more appropriate to her wo

Teksten “Tilsyntelatende Usynelig” er skrevet av Ingun Bøen for Tegnerforbundets blad; Numer i etterkant av min deltagelse på utstillingen “Apparently Invisible” i The Drawing Center, New York i 2009.

In the plays of the Norwegian dramatist Jon Fosse, it is in the pauses between dialogues and the empty gaps and intervals that the real meaning of the text lies hidden. In other words, what is left unsaid is often more important than what is said. In Janine Magelssen’s works we find a similar interest for what lies “between the lines”; the layer between the concrete and the abstract where the percep