two close angles – 2020

Press release:

Janine Magelssen works in a reduced but tactile idiom. She focuses in particular on the relationship between optical and tactile volumes, exploring the inherent properties of her materials, space, light, and volume to develop works that express abstract perception. In the exhibition space, her works find expression as site-specific statements that explore the borderland between drawing and object, as scattered sculptures created directly on the wall, or as structures that hang free in the space.

Using putty, gesso (chalk and glue), steel armatures, and painted colour fields, Magelssen creates constellations that evade linguistic interpretation. Instead, they activate spatial and physical experiences in a non-verbal state. Convex and concave lines and volumes alternate constantly between defining and confusing. Marginal shifts in colour tone and structure form the basis for experiences that are largely about physical presence.

The reduced means of expression and the desire to delve down to something fundamental suggest an affinity with minimalism. But unlike the minimalists, Magelssen does not try to steer us away from an aspect of corporeality in her work. In this respect, she acknowledges greater kinship with Kazimir Malevich, who used art to explore the spiritual and to connect with concepts of spirituality. These non-figurative works relate to the human body through the use of formats, dimensions, and surfaces that create points of physical contact with the viewer.

Key concepts such as perception, the extended moment, silence, and empty space all come to mind. These works do not refer to anything beyond themselves and make no attempt to go somewhere. Instead, they strive for emptiness while invoking a sense of closeness, of alert presence and belonging, independent of all categories.

Ved hjelp av sparkel, gesso, stålkonstruksjoner og malte fargefelt skaper Magelssen konstellasjoner som unndrar seg språklige fortolkninger. I stedet aktiviserer de romlige og fysiske erfaringer i en språkløs tilstand. Konvekse og konkave linjer og volumer veksler kontinuerlig mellom å definere og å forvirre. Marginale forskyvninger i fargepigmenter og struktur åpner opp for en opplevelse som i stor grad handler om kroppslig tilstedeværelse.

De reduserte virkemidlene og ønsket om å komme ned til noe grunnleggende viser til et slektskap med minimalismen. Men i motsetning til minimalistene forsøker ikke Magelssen å styre vekk fra et kroppslig nærvær i arbeidene sine. Da føler hun seg nærmere Kazimir Malevich, som gjennom kunsten utforsket det åndelige, knyttet til et spirituelt tankegods. De nonfigurative verkene relaterer seg til menneskekroppen ved at format, størrelser og overflater oppretter fysiske kontaktpunkter med betrakteren.

Sentrale begreper som persepsjon, det utstrakte øyeblikk, stillhet og tomrom gjør seg gjeldende. Verkene skal ikke vise til noe utover seg selv, skal ingen steder. De søker seg heller mot en tomhet, og gir en fornemmelse av nærvær, en våken tilstedeværelse og tilhørighet, uavhengig av kategorier.